På diverse utstillinger får man mange spørsmål fra publikum om ide, teknikk og arbeidsmåter. Selv om det finnes mange svar på dette, er det visse generelle trekk som de fleste kollegaer kjenner igjen. Motstanden i stoffet er vel kjent. Det å rive ned og male over i jakten på det ønskede uttrykket kan være en tidkrevende prosess. Maleriet unndrar seg malerens vilje og kunstige knep. Vil helst ta over hele styringen inntil det oppstår en dialog mellom form og innhold. Arbeider jeg for lenge med det samme maleriet kan ideen om det ferdige resultatet dominere min evne til å se bildets egen energi. Det kritiske blikket kommer når jeg tar fram et maleri som har stått bortgjemt en tid. Da viser det seg om det har fått egne bein å stå på. Tiden jeg bruker på et maleri er meget varierende. Det er den jevne arbeidsprosessen som teller og resultatene kommer heldigvis innimellom.
