Akvarellmaleriet var i mange år min viktigste uttrykksform. Dette med å male ute og ha alle sanser åpne for lys, luft og stofflighet i skogbunner og vegetasjon fikk jeg aldri nok av. Den spontane malemåten, vått i vått, skapte nærhet mellom natur og bilde. Det var like spennende hver gang jeg kom tilbake i atelieret med et ferskt halvtørt produkt for å se om det overlevde opptørking, eller beholdt et fuktig uttrykk i tørr tilstand.Møte med andre kollegaer har hatt stor betydning. Jeg lå en gang ute ved Stadtlandet og malte fra havet og lyset sammen med maleren Arvid Eikevik. Lyktes det ikke første forsøket, kunne han dyppe hele papiret i vann, vri det op som en tekstil og deretter fortsette. Den uredde malemåten virket befriende og passet mitt temperament i forhold til sansende naturinntrykk. Langt senere under et opphold på Kunstnerhuset i Svolvær møtte jeg nye utfordringer i møte med maleren Morten Paulsen. Han videreførte i akvarellene sine Isaksons forskning på pigmentenes egenskaper. En spontan teknikk som tok vare på papirets hvithet og den transparente fargen. Gjennom utprøving av papirtyper med grovere struktur, ble etter hvert mine akvareller preget av en mer stofflig tetthet. Papiret kunne tåle en lang arbeidsprosess med tanke på utvasking og overmaling. Den siste separatutstillingen min i Kunstnerforbundet bestod av slike akvareller. Denne teknikken er i dag erstattet med oljemaleri.
Bilen som atelier
Notater i skisseformat direkte fra diverse motivfragment har vært en nødvendig arbeidsprosess for meg. Gouache og akvarellskisser sammen med en mengde digitale foto ligger strødd på arbeidsbordet mitt under arbeid med store malerier i atelieret. I bilen er det vifte til å tørke fuktige akvareller. Mitt stoffområde har i hovedsak vært hentet fra den kalde delen av året, selv om unntaket har vært å sloss med mygg i sommerens ugressvegetasjon. Motivasjonen for å oppsøke motivene kommer som en følge av atelierarbeide, tekniske og maleriske erfaringene med stoffet, behovet for å følge opp dette og finne det bildet som allerede har formet seg som et sinnsbilde. Det hender at det lykkes, men det hender også noen ganger at uventede inntrykk danner utgangspunkt for nye serier og fabler.
Akvarellene er fra forskjellige perioder, men manglende fotografering har begrenset utvalget.
